Nedenom og Hjem

Da tenkte jeg aa skrive den siste oppfoeringen paa den bloggen mens jeg fortsatt residerer her i Los Angeles.
Har befunnet meg i L.A i en ukestid naa. En tid hvor jeg har gjort mitt ytterste for aa sloese bort det jeg hadde igjen av kroner
Jeg maa si det at tiden her i California har vaert meget bra. Jeg har oppfylt mine maal, selv om de kanskje ikke var saa alt for vansklige aa oppfylle. Jeg har selvsagt benyttet muligheten til aa feste paa Sunset Boulevard...stripa som huser kjente puber som the Whiskey a Go Go (gjort kjent av band som the Doors, Motley Crue og Guns'N Roses), The Comedy Store (Mang en kjent komiker gjorde sin stand-up her), The Viper Room(River Phoenix sin doed) og The Rainbow Club(Eid av Lemmy). Selv omjeg fikk lagt igjen mang en myt paa flesteparten av disse stedene saa fikk jeg ogsaa benyttet muligheten til aa dra til Universal Studios, samt en guidet turisttur i L.A:D

Rundturen i L.A tok oss til de mest kjente landemerkene som befinner seg her. Alt fra Venice beach til kjendisenes boliger, til Hollywood skiltet og til og med til hoteller hvor Jim Morrison pleide aa loepe lopsk Uten aa maate ramse opp alt for mye hva vi ble vist og "fortalt" paa denne touren saa var det i hvertfalt interesant. Universals studios var for det meste en fornoyelses park...uten alt for mange kick og overraskelser. Fikk gjort det meste paa omlag 6 timer...noe som var mer en nok i seg selv. Droppet Disney Land dette aaret...ettersom jeg bestemte meg for at det ville bli for dyrt og barnslig Tro det eller ei, men Donald og Langbein setter ikke akkurat adrenalinet igang hos meg lenger Dessuten er man jo naaksaa "groggy" paa tur, saa for mange karuseller frister ikke alltid like mye

Fikk ogsaa tatt turen opp til Hollywood Boulevard, hvor the Walk of Fame befinner seg. Dette er den gata som utnytter turistindustrien paa det sterkeste her Los Angeles. Folk labber selvsagt rundt aa tar bilder av fortauet (pga avtrykk og stjernene), Spiderman hopper rundt med et par kilo for mye, alle proever aa slege biletter til tourer og museer Man har ogsaa kjente kinoer som The Kodac Theater og The Chineese Theater.

Endte ogsaa opp paa amerikansk TV (CBS) en av de foerste dagene her ende. Var heldig nok til aa faa vere publikum paa et av de mange talkshownene som lages her borte. Dette var kalt "The Late Late Show". Ikke med David Letterman, men med en skotte kalt
Craig Ferguson. Var maatelig underholdende, men allikevel kult aa vere med paa. Karen jeg satt ved siden av var en kloenete franskmann fra hostell som de gjorde litt narr av...saa gangene de rettet kamera mot ham saa ble selvsagt ogsaa jeg vist frem.

Saa uten aa maatte dra den oppfoering alt for mye ut, tenkte jeg aa avslutte bloggen her og naa. Vil takke til alle dem som har tatt seg tid til aa lese bloggen. Haaper den har brakt en smule underholdning her og der. Vi faar se hvor avhengig jeg har blitt av denne bloggen, forhaapentligvis saa slipper dere aa maatte lese om min neste tur paa hytta og paaskefjellet:D

Hasta la vista

Etter vi forlot Thailand saa reiste vi som sagt tilbake til Oz. Denne gangen var det byen Melbourne som skulle besokes. Melbourne er visstnok Christinas favorittby i Australia, og jeg maa nok si meg enig i det. Byen (samt staten Victoria) er noksaa annerledes fra resten av Oz. Sapass anderledes at mang en Aussi nekter aa annerkjenne Victorianerne som ekte australere. Melb har ogsaa et noksaa europeisk preg over seg naar det kommer til arkitektur. Man merker fort at byen er langt mere kultivert og anderledes. Personlig saa satte jeg pris paa alle de smaa og saerpregede cafeene som laa forankret rundt omkring i byens trange smug og sidegater.
Vi fikk tid til aa sightse rundt i Melbourne i et par dager foer vi reiste over til Tasmania.

Tasmania maa jeg si var en noksaa spesiell affaere. Vi ankom denne lille utstotte og noksaa oversette biten av Australia sent paa kvelden, klokka 22.00. Ikke sent for resten av verden, men sent her nede. Naar vi ankom hostellet vi skulle bo paa oppdaget vi at noekkelen til rommet vaart manglet. Resepsjonisten som hadde registrert bookingen vaares hadde prestert aa ta feil aa datoene, slik at vi matte dra en grinete oppsynsmann ut av senga. Hostellet vi bodde paa var en del av YHA kjeden, som er kjent for stive priser, men god kvalitet og service. Standarden paa dette hostellet var paa leirskole nivaa, saapass neglesjert at en kan stille spoersmaal om YHA i det hele tatt vet hostelle eksisterer.
Uten alt for mange sure miner saa overlevde vi en kjolig natt paa dette hostellet. Dagen derpaa fikk vi rotet oss til aa leie en bil. Vi fikk tak i en stasjonsvogn for en ikke alt for gal pris, slik at vi kunne kjore opp oestkysten av oya for aa se litt av naturen. Noe som var noksaa merkelig med Tasmania, og som jeg hadde blitt fortalt tidligere mens i Australia, var den hoya andelen av innavl. Naar man vandret gatelangs i Hobart (viktigste byen ?) var det nesten saa man kunne hoere banjo spilling i bakgrunnen. Holdt meg unna alt som hadde med elvestryk og kajakker for aa si det saan Christina var ogsaa lamslaat over hvor langt etter denne befolkning laa hva det angikk klesmote Og t.o.m jeg fikk en vag folelse av aa vere tilbake paa nitti-tallet naa og da.
Etter en halv dag i Hobart fikk vi somsagthas paa en bil som vi skulle bruke til aa reise opp oestkysten. Denne turen gikk noksaa smertefritt, bortsett fra at alle resturanter og matutsalg stengte saapass tidlig hver dag (8 -9 tida) at det aa skaffe mat viste seg aa bli en hindring fra dag til dag. Vet vi kunne hamstret paa forhaand, men slik ble det naa ikke Paa turen fikk vi sust rundt i vindistriktene og provesmakt viner og oster. Vi fikk sett noen visstnok fantastike bukter og smaa artige landsbyer (som undertegnede kunne vert foruten). Landskape generellt minnet paa mange maater om Norge naar man beveger seg utenfor by distriktene. Var omtrent som en liten forsmak paa det aa vende hjem igjen.

Mens vi var i Tasmania saa herjet jo store oversvommelser i Queensland tilbake paa fastlandet. Christina ble en smule stresset av dette, ettersom hun jobber en god del i Brisbane. Og som en kanskje har fatt med seg saa var det paa dette tidspunktet noksaa ille. Paa et tidspunkt var det t.o.m blitt observert en oksehai jaktende rundt i gatene. Senere saa begynte Victoria og tainn vann, og i forrige uke saa ble Cairns herjet opp av en liten orkan. Siste nytt er visstnok store branner i Perth. Saa virker som om alle stedene jeg har satt foten, en etter en, gaar til grunne.

Etter Tasmania tok vi flyet tilbake til Sydney. Byen det hele startet. Var kult aa komme tilbake til denne byen, og kunne ikke akkurat si at ting hadde merkeverdig forandret seg mens jeg hadde vert vekk Mens vi var her fikk jeg gleden av aa hilse paa Christinas bestevenn Nikki, som for tiden bor i Sydney. Jeg provde ogsaa aa spare noen spenn paa aa ta en haarklipp paa en av byens rimeligere asiatiske frisoersalonger. Aa se utrykket til Christina da jeg returnerte derfra var baade hysteriskt og skremmende paa en gang:D Jeg hadde visstnok blitt utsat for skamklipp. Pytt pytt...haar gror naa alltids ut igjen

New Zealand var altsaaneste holdeplass paa veien hjem. Vi flog inn til byen Christchurch, som ligger paa soeroya, for saa aa busse ned til byen Wanaka. Her skulle vi faa bo hos foreldrene til Christina i omlag 3 uker. Baade vaeret og landskapet paa NZ minnet paa mange maater om Norge. Fjell, (er dog mye gronnere enn vare graa og snoekledde), innsjoer og fjorder var ting som fikk en til aa tenke hjem. Oppholdt oss for det meste i Wanaka, og noet late dager med piknik og mindre utflukter. Fikk ogsaa spart en del penger mens jeg var her, ettersom Christinas foreldre spanderte kost og losji paa oss. Saa takk for det Byen Wanaka var en noksaa idyllisk og koselig liten by. Fikk inntrykkav at dette var en typisk ferieby hvor New Zealands kakser eier ferie hus som kunn brukes i sesongtid. Vil si at byen staar noksaa tom utenfor sesongen.
Var jo ogsaa deilig aa kunne nok engang kunne gaa paa butikken naar man skulle kjope oel. Og ikke matte rote med disse hersens bottleshopsa som de har i Oz Ting begynner baqre aa minne mer og mer som hjem gitt.

Mens vi var i NZ fikk vi ogsaa rotet oss til aa ta et par dager i nabobyene Arrowtown og Queenstown. Mens vi var i Queenstown var Christina saa uheldig aa paadra seg en hjernrystele. Naa tenker vel alle at Filip slaar, men slik er det ikke. Heldigvis er det nok av sykepleiere i familien hjemme Norge, slik at jeg fikk gode raad om hva jeg skulle gjoere. Det var ogsaa meget kaldt i Queenstown, og etter aa ha gatt i shorts og tskjorte et helt aar, saa var det jo en selvfolge at jeg glemte aa pakke varme kleder paa denne turen. Fristet dermed lite og bade i innsjoen, eller aa lege ut pa lengre turer i yr.

Jeg har naa, for oyeblikket, forlatt Christina og familien hennes i Wanaka. Sitter i Auckland (paa nord oya) aa venter paa aa fly over til Los Angeles. En destinasjon som jeg lenge har sett frem til. Fikk dog en liten strek i regningen forledenda jeg ble informert om at det var vinter i California paa denne tiden av aaret. Hadde ikke kalkulert for dette, etter aa ha vert bortskjemt med sol og fint vaer i 1 aars tid. Skal vel uansett ha en rela good time der bort.

Maa ogsaa si det var synd at oen nasket kameraet mitt i Thailand. Mistet jo en god del bilder i tilegg, men haaper fortellerstemmen min har vert saapass bra at folk flest kan visualisere bilder i sitt eget sinn:D
Vil takke til alle som har fulgt bloggen saa langt. Selv om den har vert noe treg og uforutsigbar hva det gjelder hyppige innlegg saa haaper jeg folk flest har hatt glede av aa lese den. Haaper jeg har klart aa gjoere meg forstaatt uten AE'er, OE'er og AA'er, og at norksen min ikke har blitt alt for vag

Tenker jeg nok en gang maa innlede bloggen med aa undskylde fraveret. Tipper fleste parten av de som regelmessig har sjekket statusen paa nye oppforinger omsider har gaatt lei, og gitt opp hele greia Grunnen til slurvet har flere aarsaker, men fosrt og fremst latskap, ettersom tilgang paa datamaskin er noe begrenset naar man backpacker uten personlig laptop. Uansett, saa skal jeg prove aa gjore opp for det tapte ved aa publisere en noksaa utfyllende oppforung som dekker Bali til New Zealand (hvor jeg befinner meg naa). Er jo en del som skal fortelles denne gangen, saa vil dele innlegget opp i to deler, eller to innlegg om du vill

DEL 1:

I siste innlegg, viss jeg husker riktig, saa var jeg i ferd med aa forlate Perth i Australia for saa aa sette kursen mot Bali og Thailand for aa feire Jul med Kjereste og reisekompanjongen min Christina. Tok flyet fra Perth til Bali paa egenhaand, ettersom Christina befant seg i Sydney paa dette tidspunktet. Ble liggende i byen Kutha ved ankomst og jeg hadde 1 1/2 dag og slaa i hjel paa egenhaand mens jeg ventet paa at Christina skulle ta meg igjen. Kutha var en noksaa skitten og klastrofobisk by, men mange backpackere traff visstnok til denne byen grunne nattelivet. Gammal som jeg har blitt, saa noyde jeg med fordet meste med barene. Forste dagen fikk jeg omtrent en scooter kastet etter meg for slikk og ingen ting. Prisen for leie og drivstoff der nede er saa lav at en ikke kan si nei. Saa forste dagen ble derfor bruk paa aa cruse rundt paa scooter, kjore seg vill og kjore i motsatt rettning i smaa trange enveiskjorte sidegater:D
Dagen etter fikk jeg en etterlengtet forening med Christina. Og dagen etter dro vi sammen til nabobyen nord for Kutha. Uten alt for mange fantastiske inntrykk her, bl.a noen kjedelig soelvfabrikker (som solgte falskt soelv) saa dro vi tilbake til Kutha for aa fly til hoveddestinasjonen Thailand.

I Thailand saa ankom vi selvsagt Bangkok. Her hadde vi liten tid for vi skulle legge paa flukt sorover til oydistriktene. Men visstnok nok tid til at Christina fikk tvunget meg til aa dra til tannlegen for aa rense og bleke tennene mine med laser. Stemmer, Har naa oppgradert nyansen paa tanngarden sapass at ikke engang melketenner har noe paa meg lenger. Er hundrevis av kosmetiske tannklinikker rundt om i Asia, hvor kostnaden er saapass lav at en nesten ikke kan si nei. 10 aar med et stort inntakk av kaffe og cigaretter hadde visstnok satt sine spor, saa fikk rensket opp dette slagget. Har jo ogsa en dod fortann som har fatt en noksa blaa nyanse, saa vi eksprimenterte derfor ved aa prove en blekningskur hvor de tok i bruk laser for bleke tennene. Tro det eller ei, men det var faktiske en smule ubehagelig aa ligge 60 minuter med munnen paa vidt gap, med en konsentrert laser pekende inn i munnen. Gikk ogsaa til innkjop av blekningsmidde som prikken over i'en paa verket.

Etter Bangkok saa dro vi som sagt sorover mot oydistriktene, og forste oy ut var Koh Phangan hvor jeg ble bestjaalet for forste gang paa denne reisen. Grunnet min klomsetet og turistaktige uforsiktighet saa etterlot jeg kameraet mitt i bungalowen vi bodde i mens vi var ute til lunsj, og i mellomtiden saa var det selvsagt en eller annen freide fyr som presterte aa komme seg inn i hytta aa raske med seg kamera. kameraet laa heller ikke synlig plassert, saa han hadde tydeligvis tatt seg tiden til aa endevende stedet.
Mens vi befant oss paa koh Phangan saa fikk vi ogsaa med oss den noksaa kjente fullmaanefesten, som i disse dager ogsa blir feiret selv om det ikke er fullmaane Dette var en grei nok fest pa stranda, hvor unge partyloever fra vesten faar muligheten til aa gaa berserk og drikke cocktails fra smaa plastboetter. Paa vei hjem fra denne festen saa presterte vi aa bli kidnappet og utpresset av taxisjaafoeren vi fikk skyss med. En kjent triks at de finner paa aa stoppe et eller annet sted midt mellom A og B, og forlange ytterlig "donasje" for de kjorer videre. Smaafull og kranglevoren saa endte vi allikevel opp med aa matte bite i det sure eple aa betale ytterlige 10 kr for aa reise videre (men er naa en prinsippsak spoer du meg).
Dette var en ting som irriterte oss, og mange en annen turist, maatten de gjor hva de kan for aa lure, lyve og stjele nede i Thailand. Kunn for en ekstra slant. Virker paa mange maater som om de glemmer aa tenke paa turistnaeringens verdi i det lange loep. Men med tanke paa at vi er konger paa haugene der nede, saa gssr vi ikke skremmende mye i tap om vi blir lurt aven tuk tuk sjaaforannenhver dag Men er jo slik at man som oftest laerer av dette.

Etter Koh Phangan saa bordet vi nok en ferge aa seilte over til nabooya Kohsamui for aa feire Julaften, kjore vannskuter og dra paa isbar. Stemmer, en bar som holdtomlag 7 minus og kunn bestod av is. Aldri jul uten kulde. Ettersom noksaa faa land feirer Julaften paa den 24...saa endte jeg dermed opp med aa spise julemiddag paa den 25. Ikke at dette gjorde noe, ettersom jeg fikk et etterlengtet treff med rokelaks og kalkun. Christina kjopte t.o.m juledekorasjoner for aa pynte hytta vi bodde i. Pakker hadde vi ogsaa
Paa Kohsamui saa var barjente-kulturen noksaa synlig. En skulle ikke gaa langt paa egenhaand for en hadde ei lita snelle hengende paa armen. Men etter hva jeg saa saa var det for det meste eldre vestlige menn som benyttet seg avdette tilbudet. Det var sapass synlig paa denne oya at Christina ble en smule deprimert og ville komme seg videre.

Etter at oydriftingen vaar var over saa reiste nordover igjen. Denne gangen forbi Bangkok og opp til byen Changmai for aa dra paa skogstur og elefantsafari. Paa veien opp saa var noen nok en gang frekke nok til aa bryte seg inn i bagasjen vaares pa ferge turen bort fra Kohsamui. Denne gangen ble jeg en parfymeflaske lettere. At en aldri laerer Som sagt saa skulle vi paa skogstur og elfantsafari mens vi var oppe i Changmai, og vi fikk derfor meldt oss paa en tur hvor vi hadde en lokal guide som ville bringe oss rundt i jungelen og opp til en av fjellstammene for aa feire nyttaar. Mens vi ventet paa aa sette ut paa denne ferden, saa fikk jeg rota meg til aa dra paa Thaiboksing og sitte ring side. Var noksaa kult, og fikk kjenne baade svetten og blodet til deltagerne piske i ansiktet. Knockouts ble det ogsaa. Vi reiste ogsaa til noe kalt tiger Kingdom, hvor en fikk muligheten til aa ha naerkontakt med STORE tigere. Ikke tiggere altsaa, men real-life tigere. Maa si jeg ble en smule nervoes da jeg til aa begynne med trodde de skulle laase meg inne paa egenhaand med beistene. Men ble en smule lettet da kameramannen ble med Saa mens jeg var sammen med de store mennskeeterne, saa var christina og lekte med babytigerne.

31 Desember saa var tiden inne for utflukten vi hadde sett kommet til Chang mai for. Med paa turen var ogsaa et polskt par, som visstnok hadde jobbet et par sommere i Norge, et nederlandskt par fra Amsterdam og ei tysk jente. Vi fikk ogsaa en erfaren guide med turen, noe vi trengte antar jeg, og vi fikk oppleve alt fra elfantriding, til frakt paa synkende bambus flaater. Beste opplevelsen paa turen var definitivt aa komme opp til denne fjell landsbyen, hvor denne fjell stammen levde noksaa isolert fra resten av samfunnet. De tok oss meget godt i mot (hadde jo betalt for det) og bade huset og foedde oss. Etter mat (vegetar curry og blodig fritert kylling) ble det leirbaal og live musikk. De hadde ogsaa en liten bar, hvor stammensoverhode solgte oel ut av frysebaggen sin

Etter Chang mai reiste vi opp til en nordligere by kalt Chang Rai. Her ville Christina gjerne moete langhals stammen Katherin. De fleste kjenner sikkert konseptet, hvor kvinnene i stammen er noedt til aa gjennom gaa en hals forlengelse ved bruk av lag pa lag av messing ringer som tres rundt halsen. Over tid vil dette strekke uten halsen deres slik at de blir, ja, langhalser. Ved ankomst forsokte Cover Charge vakta og svindle oss ved aa forlange prisen for 2 pers. per person. Denne gangen valgte vi allikevel aa settehardt mot hardt, og jeg saderfor at ville vente paa Chrisitina mens hun kikket seg omkring. Av frykt for aa tape inntekten paa salg av suvernirer, saa la de seg denne gangen flate og slapp oss begge inn for den virkelige prisen. Denne gangen vant turisten:P Langhalsene var til vaar skuffelse noksaa skuffende, og det samme var suvernirene. Saa alt vi endte opp med aa kjoepe var en oel og en flaske cola.

Paa veien tilbake til Chang Mai ble jeg utsatt for tyveri nummer tre. paa dette tidspunktet begynte det nesten aa bli flaut, og det er med en smule skam jeg skriver dette. Grunnet misforstaaelse mellom meg og Christina, saa forlot jeg sekken min paa bussen for aa gaa pa toalettet under bussens lufte pause. Trodde Christina skulle bli sittende paa bussen, noe hun ikke gjorde, saa da bussen rullet videre mot Chang Mai merket jeg til min forskrekkelse awt sekken min var borte. Dennne gangen kom skurkene seg unna med en svett bokser, et par dunstende sokker og et fuktig handkle. Ha Ha...hvet ikke helt hvem som endte opp som offer denne gangen:D

Etter en liten hvil i Chan Mai saa satte vi kurs tilbake til Bangkok. Christina var skuffet over resultatet av tannblekingen jeg hadde gjennomgaat under forrige besoek, saa hun hadde derfor presset meg til aa bestille time for aa fa lagsatt paa en ferniss uten paa min dode tann. Tilbake i tannlegestolen matte jeg gjennomgaa mere filing og sliping og liming, men alt i alt vil jeg si at resultatet ble noksaa vellykket.
Mens i var i Bangkok denne gangen, saa bodde vi paa velkjente Kohsam Road. Gata hvor alt snusket finner sted. Virket som om "ping pong shownw" (for de som vet hva det innebaerer) er stoerste forretningsideen paa denne strekkningrn. Gata er beflokket med barer og utsalgsboder og ikke minst fulle backpackere fra vesten som raver gatelangs med cocktail boetter dinglende ved siden. Etter en times tid blir en noksaa leidenne scena, men er absoultt verdt aa ta en tur innom.

Saa uten alt for mye fyll og spetakkel saa overlevde vi Thailand for denne gang. Etter Thailand saa var neste destinasjon Melbourne, altasaa tilbake til Oz.

Fortsettelse folger snart.....

I forrige innlegg saa nevnte jeg at bonden jeg jobbet forr ute paa kornfarmen plutselig terminerte sammarbeidet grunnet svikt paa maskineriet.
Jeg var jo forsaavidt ikke saa alt for skuffet vedrorende dette, med tanke paa at den isolerte tilstaqnden var noe mere merkbar denne ganngen.
Det er vel omlag to gode uker siden jeg vendte tilbake fra de oede slettene og i denne tiden saa har det blitt mange timer med trasking, jobbsoking og litt jobbing.

Har ogsaa bestemt meg for at Perth har vert den byen som har vert minst gjestfri mot meg. Har betalt en god del i uflaks mens jeg har vert her nede, og hadde det ikke vert for at christina tidlig bestillte flybillett for meg som gikk fra Perth, sa hadde jeg vert over alle hauger for lenge siden. Forholdet har vert en liten bremsekloss paa det aa backpacke, for aa kunne gjoere som man selv vil hele tiden, men alt i alt saa er det verdt det. For jeg hadde heller ikke kunnet kjoere ned hele vestkysten av Australia eller reist til Bali og Thailand uten.

For aa fortelle litt om jobbsokings prosessen denne gangen saa maa jeg si at forholdene var en smule mere behagelig.
Paa grunn av enkelte aarsaker saa har jeg mye mere flaks denne gangen for aa si det saann.
Presterte aa lande en jobb som landskaps arbeider etter 2-3 dager med leting. Og det var takket vere en annonse jeg postet paa nettsiden Gumtree.com (Australsk/Amerikansk versjon av Finn.no) at jeg var noe mere heldig denne gangen. Jeg tok selvsagt den foerste jobben jeg ble tilbudt, siden jeg ikke hadde saa alt for mye tid til overs til aa vere kresen. Endte altsaa opp med aa jobbe med landskaps arbeid, en jobb som medforer utrolig mange spadetak. Men alt i alt saa var ikke lonna alt for gal, pluss at arbeids miljoet var godt. Folk har drevet aa ringt meg for aa tilby meg smaa-jobber nesten hver dag, saa viss noen av dere noensinne kommer ned til Australia for aa soke arbeid, saa benytt dere av Gumtree.com.

Tiden foer jeg startet i arbeid saa ble mange av dagene brukt til aa bekymre seg for okonomi. Jeg var en smule usikker paa om bonden kom til aa betale meg det han skyldte, og i verste fall betale meg i det hele tatt. Har ofte hoert historier om backpackere som blir snytt av arbeidsgivere, siden de ikke har saa alt for mye aa stille opp med. Da lonna omsider kom inn paa kontoen min, saa oppdaget jeg at det manglet omlag 500 dollar. Saa jeg ringte bonden opp for aa hore hva dette handlet om. Frekk som han var saa mente han at han var i sin fulle rett til aa holde igjen 1/4 av lonna mi p.g.a den minimale skrammen jeg var saa uheldig aa paafore bilen hans. Etter masse argumentering forstod han at han matte finne paa noe annnet for aa rettferdiggjore det lille tyveriet sitt. Saa det gikk fra beskyldninger om for mange rokepauser, og helt ned til anklager om at jeg hadde spist en hel pose med kjeks. Jepp..en hel pose med kjeks. Dyreste kjeksa i hele verden:D Provde aa faa involvert arbeidskontoret som hadde satt meg i kontakt med sniken, men feige (som alle slike institusjoner er ) som de er saa valgte de aa ikke involvere seg. Grunnen til at han valgte aa stjele fra meg var antakelig fordi han har hatt en del uflaks i det siste, med utstyr aa daarlig avling. Og viss karma eksisterer saa har han forhaapentligvis mange umilde sesonger i vente.

Har som sagt mine siste timer i Perth akkurat naa. reiser til Bali i kveld, hvor jeg blir noen dager for aa vente paa Christina som kommer dit paa torsdag. Vi reiser saa videre til Thailand, hvor vi blir frem til begynnelsen av januar. Forhaapentligvis saa varer pengene lenger i Asia slik at jeg faar en bekymringsfri juletid der oppe. Har ikke lagt saa alt for mange planer for hva vi skal bedrive tiden med der oppe, 0g personlig saa har jeg egentlig aldri engang vurdert aa reise til disse traktene. Men forhaapentligvis saa gaar alt godt fra nu av.

Til slutt vil jeg bare onske alle der hjemme en riktig god jul og et godt nytt aar. Naar jeg for teller folk om de kalde forholde hjemme i nord, saa virker det som om de har vanskelig for aa forstaa det. Aa maa si at det er merkelg aa oppleve jula her nede. For en nordmann som er vant med is og sno paa denne tiden av aaret, saa er det fort gjort aa glemme julefeiringa naar det er saapass stor manko paa ribbe og glatte fortau.

Ankom Perth i gaar etter et korterer opphold ute paa korn-farmen nord for Pert. Somsagt saa broyt maskineriet sammen, og sjefen besluttet derfor aa gi meg en uke fri. Var jo innstillt paa aa jobbe der ute i omlag 4 uker, men ble uheldigvis redusert til kunn to. Forhaapentligvis saa vil ikke dette mefore for store okonomiske komlikasjoner for Thailandturen som jeg og Christina skal begi oss ut paa i midten av desember. Befinner meg somsagt i Perth for oyeblikket, og gjoer saa godt jeg kna for aa finne noe midlertidig arbeid her i naeromraadet. Er aapen ffor det meste, saa lenge jeg kan betale for min kost (drekka ) og losji. Bonden saa at han muligens ville kalle meg for aa komme til en annene gaard som familien eier om en ukes tid. Denne gaarden ligger kunn en time utenfor Perth...saa forhaapentligvis vil jeg faa muligheten til aa gjore en uke der ute for jeg vender skuta mot Thailand.

For aa berette litt om oppholdet pa farmen, saa var dette en opplevelse/erfaring av noe trausere slag en forrige opphold. Denne gange saa gjorde jeg jobben kunn for pengene og ikke opplevlsene slik som forrige gang. Folte derfor at vert skritt jeg tok der ute var noe tyngre.
laerte ogsa forskjellen paa gaards arbeid og stasjons arbeid. Ettersom forrige jobb var paa en sau og kyr stasjon og dette var en korn farm. Arbeidet her ute var derfor noe mindre variert og omhandlet ogsa mer bruk av mekaniskt utstyr.
Fikk prove noe nytt her og der da, slik som aa kjore lastebil og traktor samt fylle og tomme siloer for korn. Fikk ogsaa repetert det aa jobbe med sauer (noe jeg gjor med gru, ettersom jeg aldri har kommet over noe som er saa uintelligent og vrangt paa en og samme tid:D). Naar det ikke var bruk for meg i henhold til innhoestingsprosessen, saa ble jeg som oftest satt til aa reparere gjerder og porter. Dette var noe jeg gjorde litt av her og der ute pa Hereward, men denne gangen saa ble det saa mye av det at jeg haaper jeg aldri maa gjore denne type arbeid igjen denne typen arbeid bestaar for det meste i aa rulle ut staalnetting, hamre ned paaler, stramme og tvinne vaiere, samt rispe opp toy og hud paa piggtraad:D

Denne farmen var heller ikke satt opp som et hjem, noe som fikk tilverelsen der ute til aa virke enda mer isolert. Kjokkene hadde kunn brodrister og mikroboelgeovn, noe som gjorde at mulighetene for matlaging var noe restaurert. All mat ble derfor tilberedt ute paa gaarden hvor foreldren til bonden holdt til. Det eneste vi trengte aa gjjore var aa tine maaltidene i mikroen. Forste uka der ute saa var lasagne det eneste som var oppdrive fra frysen. Saa blir lenge til neste gang jeg bestiller dette Nedfryst pomfrites funker heller ikke godt aa kunn defroste:D Antar at det er svaert faa bonder som vet hvordan man lager mat ja. Mangelen paa friske gronnsaker gjoer jo ogsaa at arbeidsdagen blir noe vanskeligere og mestre.

Ettersom det var svaert lite aa gjoere der ute i ingenmannsland, naar det kom til fritid, saa ble derfor arbeidsdagene likesaagodt temmelig lange. Vi gjorde gjennomsnittlig 13 - 15 timer daglig, 7 dager i uka. Maa si jeg startet aa merkedet paa kroppen mot slutten av uke nr.2. Saa beskjeden om at jeg fikk uke nr.3 av...ble motatt med baade fryd og noe skuffelse.
Bodde ute paa gaarden sammen med sjefen og kjaeresten hans Emily. Meget hyggelig jente som for det meste kunn drev dank rundt i huset. Dirvin, bonden, var sleip nok til aa lure henne til aa gjore arbeidsoppgaver her og der, men siden de var et par saa betalte han henne kunn med kost og losji. Hadde egentlig ikke saa mye til overs for denne Dirvin, ettersom jeg fant han som en noksaa arrogant og nedlatene type. han kunne vere hyggelig til tider, som oftest utenfor arbeidstiden, men for det meste slang han nedlatenede kommentarer og anntyded som oftest at ingen ting en gjorde var godt nok. Svelget derfor mange en kamel mens jeg var der ute. Presterte jo t.o.m med bulke privatbilen hans da jeg var noedt til aa rygge den ut av gaarden utenfor huset. Var selvsagt en forbasks gjerdeport som hadde lurt seg inn i en av blindsonene mine, og grunnet stress og andre hindringer endte dette med at bakdelenen paa pickupen hans fikk en liten skramme. Han skal dog ha at han tok dette meget godt. "Fuck" var alt han sa og saa var alt glemt. Boender er kanskje ikke saa prippne paa smaating som dette:D

Mens jeg er her i Perth saa skal jeg benytte tiden til aa unnagjore erend foer Thailandturen. Christina har organisert det meste allerede, ettersom jeg var uten internett i perioden turen ble bestillt og kartlagt. Treneger visstnok og lade opp paa ultra sterk anti-mygg krem, samt faa ordnet med en malaria vaksine. Funderer ogsaa paa hva jeg skal gjore med min Bergans ryggsekk. vanskelig aa faa laast denne, saa enten maa jeg invisterer i en annen reiseveske og saa sendee min Bergans til Sydney, eller saa maa jeg gaa til innkjoep av et eller annet form for laasbart sikkerhetstrekk som jeg kan tre utenpaa sekken. Her nede saa er folk meget engstelig for at noen skal putte narko i bagsjen deres. Det er en meget kjent sak her nede med ei jente som ble tatt med dop i Bali, og som sitter der paa livstid. Til den dag i dag holder hun fast paa sin uskyld.

Grunnet den intensive jobbingen ute gaarden, saa glemte jeg jo helt aa ta noen bilder der ute. la ut et par i gaar som jeg tok foer jeg reiste ut paa farmen, men har vert meget daarlig til aa fotografere i det siste. Velger aa skylde paa verk i pekefingern:D